er en del av Aller Media. Aller Media er ansvarlig for dine data på denne nettsiden.
Eliteserien i fotball har etter 12 runder samlet 764.309 tilskuere. Det er en økning på 11 prosent sammenlignet med fjoråret.
BEST I KLASSEN: Brann har samlet flest tilskuere til kamp så langt i år. Foto: Paul S. Amundsen / NTB
- Det viser at klubbenes arbeid med publikum gir resultater og at stadig flere ønsker å være en del av fellesskapet på tribunene, sier Camilla Skjødt Johansen, leder for privatmarked og merkevare i Norsk Toppfotball i en pressemelding.
I 1.-divisjon for menn er tallet 241.748 etter 13 runder (en nedgang på fire prosent sammenlignet med fjoråret), og totalt gjør at det at toppfotballen for menn har samlet rett i overkant av én million tilskuere før seriene er halvspilte.
- Det er utrolig gøy at vi passerer én million tilskuere allerede før halvspilt sesong. Det viser at klubbenes arbeid med publikum gir resultater og at stadig flere ønsker å være en del av fellesskapet på tribunene, sier leder for privatmarked og merkevare i Norsk Toppfotball.
Med 236.378 tilskuere er Brann klubben med flest tilskuere så langt i år. Det er en økning på over to prosent fra sist sesong. Kommersiell leder i Brann, Therese Rygg, mener at utviklingen ikke bare handler om sportslige resultater.
- Interessen har økt kraftig, og vi opplever stor entusiasme. I tillegg til det sportslige, så handler dette om en styrket tilknytning mellom klubben og byen, forteller hun.
Brann følges av Rosenborg som har samlet 219.808 tilskuere til kamp. Det er en vekst på over sju prosent. Viking har tredje mest med 185.465 tilskuere. Det er en liten nedgang på bortimot én prosent for serielederen.
Fredrikstad viser også til stor vekst og snitter på over 10.000 på hver kamp.
2024 opplevde et tilskuerår av de sjeldne i norsk fotball, og var blant de beste. Bare årene 2007 til 2009 har vært bedre. Med den veksten som er til nå i sesongen, kan det bli ny tilskuerrekord ved sesongslutt.
Marius Borg Høiby (28) er omtalt i nesten 7000 saker siden august i fjor. - Umenneskelig, sier ekspert.
SIKTET: Marius Borg Høiby ble omtalt ved navn da han ble pågrepet i august i fjor. Siden da har medietrykket mot ham vært enormt. Foto: Lise Åserud / NTB
Siden Marius Borg Høiby (28) ble pågrepet for første gang 4. august i fjor, er han omtalt i 6933 nyhetsoppslag i norske medier, viser tall fra analysebyrået Retriever.
1000 av dem ble publisert de første to ukene etter pågripelsen.
Siden da har advokatene hans reagert både på omfanget, lekkasjer fra straffesaken og omtale av forhold han ikke var orientert om.
- Mediedekningen har vi kommentert gjentatte ganger uten at det hjelper. Gang på gang har vi advart mot det samlede medietrykket han utsettes for, uten at det gjør nevneverdig inntrykk. Men nå kommer del vel enda et oppslag?, sier forsvarer Petar Sekulic til Dagbladet.
Sekulic og forsvarer Ellen Holager Andenæs har tidligere anmeldt lekkasjene i etterforskningen - og dette undersøkes både av Oslo-politiet og Spesialenheten.
Sekulic understreker likevel at det er det samlede medietrykket forsvarerne reagerer sterkest på.
I tillegg til de 7000 oppslagene i norske redaktørstyrte medier, har det vært flere saker i utenlandske medier, særlig i tyske Bild - så det endelige tallet på antall oppslag antas å være betraktelig høyere.
Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, er tydelig på at pressen ikke har vært flinke nok til å tenke på det samlede medietrykket mot 28-åringen.
- Vi kan ikke ha en presseetikk der VG ikke kan skrive om en sak
fordi Dagbladet har skrevet ti saker. Samtidig er det et stort presseetisk paradoks at noen blir
utsatt for en helt overveldende og overdimensjonert dekning, der hver minste
ting blir omtalt og det totale trykket er helt umenneskelig. Det holder med fem
artikler for at du skal miste nattesøvnen, over 6000 er helt ... Han blir nok helt
IKKE FLINKE NOK: Fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk mener at pressen ikke har vært flink nok til å vurdere det samlede medietrykket i Høiby-saken. Foto: Institutt for journalistikk
Han forklarer at det eneste redaktører kan gjøre, er å tenke på situasjonen Høiby står i og «hvor vondt han fortjener å ha det».
- Det kommer litt an på utfallet av saken. Det har vært tilløp til oppvask i andre saker, blant annet etter Baneheia. Men det blir litt for seint. Det er fint at man er kritisk i ettertid, men
da har skaden allerede skjedd. Presseetikken må foregå her og nå.
Olsen påpeker at det i denne saken har vist seg å være vanskelig å holde tilbake for å dempe det totale trykket.
- Tallene på antallet artikler, taler for seg selv. Redaktørene kan si hva de vil om at de har holdt tilbake en sak her og der, men det er ingen tvil om at det har vært et umenneskelig trykk.
Lill Vassbotn er bistandsadvokat for flere kvinner som har vært fornærmet i straffesaken og der sakene er henlagt. Hun har tidligere opplyst at
- Det er rett og slett fordi det er en utrolig stor belastning å være del av denne saken, med så stor medieinteresse, har hun tidligere uttalt til Dagbladet.
TILLEGGSBELASTNING: Bistandsadvokat Hege Salomon omtaler mediedekningen som en tilleggsbelastning for en av de fornærmede kvinnene i saken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Bistandsadvokat Hege Salomon deler synet om at medieoppemerksomheten har vært krevende.
- For fornærmede som det er tatt ut siktelse for, har det vært en tilleggsbelastning at mediene har skrevet om saken, og hun har fryktet at hun ville bli identifisert. Når det i perioder har vært stille rundt saken, har det gått mye bedre med henne, sier hun.
Hun ønsker ikke å kommentere på vegne av kvinnene som har fått saken henlagt.
Juliane Snekkestad og Nora Haukland gikk selv ut på sosiale medier med anklager mot Høiby i fjor høst - og er omtalt med navn i forbindelse med straffesaken.
Tall fra Retriever viser at Juliane Snekkestad er omtalt i 1804 oppslag og Nora Haukland i 1793 oppslag i forbindelse med Høiby-saken. Også Linni Meister er identifisert som fornærmet.
- Jeg kan garantere at de fornærmede vi bistår helst hadde sett at det ikke hadde skjedd noen overgrep, og at det derfor ikke hadde vært noe å skrive om. Resten er ute av deres hender, men trykket er stort, sier bistandsadvokat John Christian Elden.
TRE KLIENTER: John Christian Elden er advokat for Nora Haukland, Linni Meister og ytterligere en fornærmet kvinne som er inkludert i siktelsen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Det har ikke lykkes Dagbladet å få en kommentar fra Snekkestads bistandsadvokat Petter J. Grødem. Heller ikke bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har besvart Dagbladets henvendelse.
Dagbladet har vært i kontakt med Oslo-politiet med spørsmål om hvordan politiet har jobbet for å få de fornærmede kvinnene til å føle seg trygge under etterforskningen.
Politiet opplyser at det ikke er naturlig for dem å kommentere all den tid saken er oversendt statsadvokaten.
Politiet har opplyst at siktelsen mot Høiby inneholder 23 forhold og et tosifret antall fornærmede.
Han er blant annet siktet for mishandling i nære relasjoner mot eksjæresten i 20-åra, to tilfeller av kroppskrenkelse og ett skadeverk mot Nora Haukland - og ett tilfelle av trusler mot en mann i 20-åra.
Han er også siktet for voldtekt med samleie, to voldtekter uten samleie - blant annet mot Linni Meister - og fire tilfeller av seksuelt krenkende adferd.
Høiby nekter straffskyld for de mest alvorlige anklagene, og tilbakeviser anklagene om voldtekt på det sterkeste.
Straffesaken der Juliane Snekkestad er fornærmet, er henlagt av politiet. Det er uklart om hun vil påklage dette.
Nettstedet du nå besøker blir i stor del finansiert av annonseinntekter. Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg.
Aller Media eier nettstedene Dagbladet, Sol, DinSide, KK, Se og Hør